Abildsø gård - fredet fra redning?

Hva betyr det at noe er fredet?

Av Lars Aarønæs

De fleste tror kanskje at det er et statlig pålegg som gjør at det fredede objektet blir lovmessig beskyttet og holdt i topp stand. Men realiteten er at en fredning ikke er verd papiret den er skrevet på, dersom eieren av objektet er uenig i fredningsvedtaket. Riksantikvaren fredet Abildsø gård ved Østensjøvannet den 26. juni 1997. Eieren av gården de siste ti årene har vært og er AS Selvaagbygg. Abildsø gård er dessverre i ferd med å bli et eksempel på hvor dårlig det norske bygnings- og kulturvernet fungerer. Abildsø gård er en av Oslo bys siste frittliggende gårder. Den ble utnevnt til Manglerud bydels kulturminne i fjor. Den har en enestående beliggenhet på en høyde vest for vannet. En vakker allé (også fredet) fører opp til tunet. Hovedbygningen fra 1700-tallet var i sin tid landets første husmorskole.

VERD MILLIONER I BOLIGMARKEDET

Hvis Abildsø gård ble lagt ut på hovedstadens eiendomsmarked, selv i sin nåværende stand, ville stedet antakelig plassere seg i prissjiktet over fem millioner kroner, kanskje det dobbelte og det tredobbelte. Selvaagbygg betalte omkring åtte millioner til forrige eier i andre halvdel av 80-årene. Men fra selskapets side har stedet aldri vært tenkt som et fjongt boligobjekt, selv om mang en nyrik børsmegler ville banket på døra med det samme Abildsø gård ble utlyst for salg.

Grunnen til at Selvaagbygg kjøpte gården, var ønsket om å bygge 400 leiligheter her. Utbyggingsplanene var også den direkte foranledningen til stiftelsen av Østensjøvannets venner, som kom til verden 29. november 1988. Foreningen feirer altså tiårsjubileum i år. I løpet av de samme årene har Selvaagbygg konsekvent unnlatt å gjøre forbedringer på bygningsmassen. Vedlagte fotografier viser tilstanden den 23. januar 1998. Eiendommen er i sterkt forfall. Forskjellen fra et arkivfoto sist publisert i Aftenposten 10. april 1995 er påtakelig. Selskapet har rolig latt dette skje.

"SNARLIG UTBEDRING" TAR ÅR

Et lite eksempel på Selvaagbyggs holdning til sin egen eiendom: Den 7. januar 1996 sendte jeg et brev hvor jeg påpekte at det store kvistvinduet på nordveggen var knust, og at det blåste og regnet rett inn. Til tross for en blanding av utskjelling fra Selvaags daværende administrerende direktør Espen Pay - for at jeg i det hele tatt brydde meg med dette -, og forsikringer om at skaden skulle utbedres snarest, var vinduet fortsatt like ureparert da jeg fotograferte det mer enn to år seinere, 23. januar 1998.

Jeg lurer på hvor mange private huseiere i Norge som ville latt et vindu stå knust i mer enn den tida det tok å ringe glassmesteren for å bestille ny rute? For en stor og kapitalsterk boligentreprenør forholder det seg tydeligvis annerledes. Jeg påtalte forholdene på nytt i fjor høst. Ole Gunnar Selvaag har svart at "de påpekte svakheter ved byggene vil bli rettet i aller nærmeste fremtid", og at forsinkelsen skyldtes "intern kommunikasjonssvikt". Brevet fra ham ble skrevet 28. november 1997. Fremdeles er visst Selvaags aller nærmeste framtid et stykke unna, og kommunikasjonssvikten like prekær. For ingen ting er skjedd.

ALLTID UENIG I FREDNINGEN

Jeg har tillatt meg den lille frekkheten å tilby både Pay og Selvaag 1 - en - krone for å overta eiendommen. Jeg skrev at summen, tross sin beskjedenhet, er uendelig mye mer enn selskapet selv har lagt ned i Abildsø gård etter at de overtok. Selskapet syntes ikke tilbudet mitt var noe morsomt, selv om jeg har sagt at enhver nevenyttig person er i stand til å gjøre flere utbedringer på Abildsø gård i løpet av én helg enn de selv har greid på ti år. Selvaagbygg har i hele sin eiertid vært uenig i fredningsforslaget. Når fredningen nå er vedtatt, markerer selskapet uenigheten ved sin passivitet.Bare på én betingelse later det til at Selvaagbygg vil sette gården i stand: Det er at de får anledning til å bygge sine 400 boliger på jordet mellom tunet og Enebakkveien.

TIDA ARBEIDER FOR KONDEMNERING

Fredningsvedtaket har gjort denne utbyggingen ugjennomførbar, men kanskje bare midlertidig. Det er en høyst reell mulighet for at tida er i ferd med å bli Selvaagbyggs beste medspiller. Det er nå bare snakk om måneder før bygningene er blitt så uforsvarlig dårlige at riving begynner å bli et alternativ, eventuelt at den stadig dårligere sikringen fører til at uvedkommende med rusproblemer/barn med fyrstikker tar seg inn. Plutselige hendelser som brann, eller litt langsommere prosesser som fører til kondemnering, bør derfor ikke overraske noen. Iallfall ikke noen av dem som har sett gårdens begredelige tilstand i dag. Men jeg lurer litt på hva AS Selvaagbyggs forsikringsselskap sier når de får se bildene jeg har tatt.

Lars Aarønæs 31. januar 1998

(  26/04-98 - Gården selges fra Selvaag til miljøstiftelse, Gården blir reddet!! )

 

BILDENE ER PLUKKET FRA EN SERIE SOM DOKUMENTERER VEDLIKEHOLDSTILSTANDEN PÅ FREDEDE ABILDSØ GÅRD.

 1v.jpg (7639 bytes)

Abildsø gårds hovedbygning, østveggen, fotografert 23. januar 1998. Gården ble fredet av riksantikvaren 26. juni 1997.

2v.jpg (8169 bytes)

Tunet. Benkene er i ferd med å gå i oppløsning. Ledninger henger og slenger

3v.jpg (6329 bytes)

Kvisten på nordveggen. To vinduer knust. Selvaagbygg ble gjort oppmerksom på dette i brev . Ennå er ingen utbedring gjort. Listverk og bord løsner, noe er allerede falt av veggen. Løse, strømførende ledninger.

6v.jpg (5909 bytes)

Malingen på veggene er flere steder helt borte. På store deler av bygningen beskytter malingen ikke lenger treverket.  Deler av bordkledningen og andre bygningsdeler har falt av, og eksponerer tømmeret under. Påspikrede skodder løsner og faller snart ned. Tomta har flere rotvelter, og trær med råtne eller avbrutte greiner. Slik de står, kan de være til betydelig fare hvis mennesker kommer i nærheten, eller barn leker nær dem.

Fjøset på Abildsø gård  Ruinpreget er blitt stadig sterkere.

5v.jpg (8287 bytes)

4v.jpg (8001 bytes)

Alle vinduer er knust. Taket på dette påbygget er i ferd med å knekke sammen. Loftet innenfor er allerede falt halvveis ned på gulvet, og står i spenn. Troa under taksteinene er råtnet. Fjøset. Stadig mer av himlingen faller ned. Gjerdet rundt det falleferdige fjøset er sikret med gjerde og hengelås. Noen har forlengst tatt flere hull i gjerdet.

Dersom du har interesse av denne saken, ta kontakt med Lars Aarønæs på telefon: 22 60 44 64 eller email: laa@aneholmen.no