Situasjon og utfordring

- Hvordan kan lokalsamfunnet styrkes på en slik måte at det bidrar til en utvikling basert på bærekraft, deltakelse og stedets kvaliteter?

Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før man innser det, er lagt tunge føringer. På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan. Som regel er det allerede for sent. Her er noen eksempler:
   
Private som ønsker å bygge og etablere virksomheter, har selvsagt anledning til å utvikle sine konsepter uten offentlig innsyn. Men utbyggere er allerede i dag pliktige til å annonsere oppstart av reguleringsarbeid. Av mange grunner fungerer ikke prosessen godt nok, og lokalsamfunnet kommer for sent på banen. Kommuner må i større grad trekke lokalbefolkningen aktivt med i arealplanlegging og åpne for mer innsyn i prosjektarbeidet på et tidlig tidspunkt.

Kritiske krefter blir nødt til å improvisere

Ofte blir fristene for å sette seg inn i større, kompliserte utbyggingsplaner for korte, og eventuelle skeptikere blir tvunget inn i hastverkspregede aksjoner. Når prosjekter lanseres, har planleggere og utbyggere i dag ofte et stort forsprang. De har også investert store beløp i en forventning om å få realisert sine planer. Det kan være gjennomført eiendomskjøp, eller det foreligger avtaler om eierskifter som kan låse en eiendom til et konfliktfylt formål. Kritiske krefter befinner seg regelmessig i en situasjon hvor de blir nødt til å improvisere og komme halsende etter ... hele veien frem til vedtak. Lokalsamfunnets betenkninger blir sett på som obstruksjon og ikke som en ressurs.

 
Å skape steder som passer for mennesker    Les om idegrunnlaget

Fra motkraft til medkraft
Innsiktsfulle motkrefter må operasjonalisere sine synspunkter; deres uenighet må via protester, innsigelser og motforslag presenteres på en måte som kommuniserer med folk flest og forvaltningen.

Skal demokratiet ha noen mulighet til eventuelt å korrigere eller avvise et prosjekt, må motkreftene også institusjonaliseres; de må hjemles i lovverket på en slik måte at de kan påvirke, forandre eller stanse prosjekter. Selv med dagens lovverk kan man styrke deltakelsen allerede i tidlige faser av prosjekt-utviklingen, men det krever ofte en årvåkenhet som mange steder er tilfeldig.
 
Vår tids krav om effektivitet og måloppnåelse gjør at vi nærmest ser ned på dem som sinker utviklingen ved å stille kritiske spørsmål om kvalitet og formål. Kritikerne er ofte naboer som blir beskyldt for å sikre egeninteresser ved å gå mot all utvikling ("alle andre steder, men bare ikke her"). Men i ettertid ser man ofte at slik motstand, der den har vunnet frem, har vært et gode for samfunnet. Det gjelder ikke minst mange stridigheter om riving av verneverdige enkelthus og vern av større, sammenhengende områder.

Lokalt engasjement som kompetanse  

Det lokale engasjement vil kunne styrke aktiv og allsidig tilnærmelse til planlegging. Flere hensyn enn de rent økonomiske ivaretas. Lokalt engasjement vil fremme tilhørighet til stedet og lokal stolthet. Man kan unngå en uønsket, hastverkspreget og fragmentert planlegging som fører til forringelse av stedets kvaliteter.

Også de folkevalgte og kommuneadministrasjonen trenger bedre kompetanse til å håndtere utbyggere og definere premisser for stedsutvikling.

Økt innsikt

Vi vil arbeide for å øke innsikt i stedskvaliteter og deltakende prosesser blant folkevalgte, saksbehandlere og i lokalmiljøene, og slik legge grunnlag for samarbeid i stedet for opprivende lokale konflikter.

Beboergrupper som i dag bruker sin energi på å stanse eller forsinke prosjekter, vil i stedet kunne gå inn i en aktiv rolle som deltakere i planleggingen. De kan tilføre lokal kunnskap om møysommelig opparbeidet stedsegenart og derved tilføre prosjekter i nærmiljøet vesentlige innsikter.

 
Miljøverndepartementet vil ha gode byer og tettsteder
 
Miljøverndepartementet påpeker viktigheten av gode tettsteder og byer for å redusere bilavhengigheten og fremme bærekraft. Dette vil også være viktige lokale bidrag til å redusere klimautslipp. Skal våre tettsteder og byer oppleves av befolkningen som gode alternativer til et spredt, bilbasert boligmønster, må innbyggernes egne preferanser og kvalitetskrav sette premisser for stedsutviklingen.

Man kan ikke alltid få det som man vil, men vi er av den oppfatning at all planlegging bør forankres i det beste av det som har vært; vi vil se oss tilbake før vi ser fremover; alt gammelt er ikke nødvendigvis hverken koselig eller funksjonelt, men alt nytt er det heller ikke. Vi søker tidløse kvaliteter. Vi ønsker at vi ikke skal ødelegge eller forringe fullt brukbare bygninger, og faktisk også omgivelser, uten å ha tenkt oss godt om.