Før var folk knyttet til
sin by. SeIv gamle forfalne Vika hadde noe å by på, Mennesket er malplassert i goldt miljø av prangende forretningspalasser. Vestre Vika fungerer utmerket som avskrekkende eksempel på hvordan en by ikke skal være. En skal ikke romantisere slummen, pigerne og piberne i gamle Pibervigen, men at saneringen og reguleringen skulle avføde noe så sterilt som Vika, det er trist.
Det finnes en levende stripe i ørkenen av prestisjebygg, det
er den åpne aksen mellom Slottsparken og Akershus. Og ennå ligger brakk en
bit av prosjektet, nemlig terasseanlegget som kommer på kommunens kappe og
for alt vi vet skal bli fint, når det en gang kommer, men det er kosthart
og ikke profittgivende. lmens har vi en provisorisk sammensnekret trapp
fra 7. juni plassen og ned, en trapp som er blitt gjenstand for mye hån.
Men det er noe fint ved denne trappa, den er lett å bli kvitt. Det er ikke
de prangende pengebinge-bygg som har okkupert denne sentrale, fine
bygrunnen. Det de imidlertid kan brukes som, er illustrerende eksempel på
hvordan det ikke må gjøres. Eksempel på hvilke mtiver som ikke må være
avgjørende for hvordan en gammel bydel gjenoppbygges. Derfor vår lille
deprimerende vandring i Vika, død by etter kontortid.
- Men herr arkitekt, når byen først overlater de fineste tomtene til forsikringsselskaper og banker og skipsredere, kommer så ikke noe av skylda for det ferdige resultat på Deres yrkesbrødre? Er ikke arkitektene himmelhenrykte over prangende prestisje-oppgaver?
- De fleste arkitekter reagerer dessverre sånn. I
Vestre Vika ser en tydelig eksempler på at de har gått ukritisk med på
byggherrens intensjoner. Byggene gir da også uttrykk for en anti-sosial og
menneskefremmed innstilling. Fordi de er laget så mye dyrere enn de burde
være, rammer det neste omgang leiere og dermed begrenses virksomheten..
Kontakten med gaten finnes ikke, den lukkede grunnetasjen bidrar til å øke
goldheten. Her er mye arkitektformalisme samlet, og skal en vurdere
- Vikaterassene? Og dermed - over til Vaterland. Hva ønsker vi ut av den bydelen - nok et senter som trekker tusener arbeidstakere og biler inn om morgenen og lukker liv og aktivitet ute ved kontortids slutt? Eller har vi bruk for noe annet, et sted & være for sosiale aktiviteter? Vika gjorde oss både sårbent og sur. Uten Bør Børson-begeistring for det dyre, undrer vi på hvilke penger det pranges med. For alt vi vet kommer konserthuset til å passe inn i stilen, kanskje skal det offentlige prange litt på like fot og ikke lage et hus til å være levende i, men tvertimot et kunstens tempel til å være høytidelig i. Da blir goldheten fullkommen i Vestre Vika og det lystigste å se er vindpustene som leker litt i raden av Vika Vel-vimplene. De er mørkeblå.
|