ondu.gif (12676 bytes)

 Relieffet av Ondurdis / skapt av Arne Vinje Gunnerud

Ondurdisprisen gitt til
Kunsthåndverkmarkedet Villvin i Risør
- 8.juli 2005


Lillesøster viser vei

     
Vi er i sørlandsbyenes lillesøster, Risør, med omsorg, menneskelig skala og format, historie, minner og de store drømmer. Byen som ligger i forkant - på nasjonalt og internasjonalt nivå - med sine sommerfestivaler. Hun er et forbilde for de større søsknene nedover kysten og mottar også anerkjennelse fra de rikere onklene på Østlandet.

  
Vi befinner oss altså nå i et av norges flotteste byrom. De færreste av oss vet mye om byutvikling - men det holder for oss alle å stole på den gode følelsen. Vi ser oss rundt og kjenner etter. - Dette er akkurat passe. Vi vet alle hva som er godt for oss selv.

  


Villvin-Markedet representert ved keramikeren Siv Dahl fra Oslo

 

Så skal vi i år få oppleve det 26. kunsthåndverk-markedet. I tre dager fylles dette byrommet. Det går ikke an å tenke seg en bedre måte å bli oppdratt på. Oppdratt til å kjenne verdien av samspillet mellom mennesket og stedet.
 
Dere har altså i over et kvart århundre vært sanseleverandører for oss andre. Dere har invitert med på reiser i farger, form og bruk gjennom salg, formidling og samkvem. Og, dere er altså stedsaktivister, innholdet som aktiviserer stedet.

  
Risør har i tillegg til sin egen befolkning titusener av entusiastiske gjester gjennom årene som synes de eier dette byrommet.
  

Når man nå snakker om de største utbyggingsgrep i byens historie, siden bybrannene, er det godt at byens ledelse har forstand – men vi skal likevel være med å passe på at tilveksten blir ydmyk og høflig. Vi er alle voktere sammen med dere.

 

Her i dag ser vi hva et historisk bygningsmiljø representerer for trivsel, skapende virksomhet og vekst. Vi er glade når bymiljøer blir spart for tidens moderne banalisering. Vi opplever endelig en større oppmerksomhet for kvalitetene i slike stedsmiljøer. Det er imidlertid viktig at slike steder får leve uten å bli tomme museale byspøkelser.

 

Noen ildsjeler satte i gang Villvinmarkedet for 26 år siden. Hvilken mekanisme var det egentlig? Hvordan balanserer dere etter hvert mellom dugnad og yrke? Er det en sjanse for at man har begynt å ta markedet som en selvfølge? Møter dere tilstrekkelig forståelse og omsorg fra Risørs folkevalgte?

 

For oss er det som om begrepet ”markedsmekanisme” endelig har et positivt innhold. Mekanismen som gjør at dere klarer å gjennomføre markedet, denne storsatsingen, år etter år.

 

 

Om lag 100 kunsthåndverkere har pakket ned og fraktet, pakket ut og stiller ut for salg et mangfold av unike åndsverk i materialer som for eksempel keramikk, glass, tekstil, metall, lær, pil og gummi. Vi får delta i musikk, verksted for barn, Risør stormkjøkken og menneskesirkus.


Dere arbeider ofte alene i verkstedene året gjennom og det må være som balsam for utholdenheten å møte kolleger og kunder og lade både de mentale og pekuniære batteriene.
 
For - det selges bra på markedet. Det er lett å forstå. Det er jo stort for oss dødelige å få møte skaperen av den gjenstanden vi tar med ut på hytta eller hjem til byen. Dere gir oss vakre kunstverk med varig kvalitet.

 

Så har jeg en liten appell…:
 

Dere trengs så sårt i samfunnsdebatten om våre estetiske miljøer. Dere er jo ambassadører for finforedlet form og dere må delta i arbeidet med å demme opp for vår tids sjeleløse årelating av fellesrommene.

Dere har noen forbilder: Billedkunstnerne Håkon Gullvåg og Håkon Bleken malte et kunstverk på en husgavl på Svartla’moen i Trondheim for å sikre bydelen mot riving. Og poeten Jan Erik Vold forteller oss stadig om verdien av våre omgivelser.

 

Så når Risørs fremtidsutsikter er på det tristeste, langt unna en dag som i dag, er det dere som kan utfordre Tornerosesøvnen med idéer og innhold, erfaringer og strategier. Mange hestehoder foran blårussens hang til kalkulatorer…


Generøsitet er dessuten svært smittsom. Alle har fantasi – men ikke alle har lært å bruke den, dessverre. Andre byer kommer etter – men dere har svart belte i festival.

Nettverket som jeg representerer, Allgrønn, har brummet i sørlandsbyene i mange år. Det er derfor naturlig at vi er opptatt av andre grupperinger og enkeltpersoner som på samme måte viser evne og mot for fellesskapet.

Derfor vil vi å år gi Ondurdis-prisen til Villvinmarkedet i Risør.

 

Allgrønns råd uttaler:

Den norrøne mytologi har gitt oss jotundatteren Skade. Hun elsket å gå på ski og jaktet i de Norske fjellene. Æsene hyldet henne som Ondurdis, skigudinnen. Hun har et våkent øye med hva som skjer Allgrønn, hennes jord. Nå har Ondurdis kommet ned fra fjellet for å vokte menneskenes levekår i byer og tettsteder. Ondurdis mener at samfunn med stor personlig frihet krever at vi alle engasjerer oss i utviklingen. Dersom de frie markedskrefter får råde alene, vil særinteressene kunne komme til å gå på tvers av fellesskapets interesser.

 

Dette gjenspeiles dessverre i så alt for mange norske byer og tettsteder der man uten omtanke for fellesskapet gir bygninger og anlegg dimensjoner som umenneskeliggjør våre omgivelser.
 
Engasjerte kulturarbeidere som dere i Villvin er et uvurderlig aktivum for enhver by og ethvert sted. Ondurdis, vår gudinne for frasparket, hyller entusiastene og føyer ildsjelene bak kunsthåndverkmarkedet Villvin i Risør inn i rekken av fortjente prismottakere.


Vi ber styreleder i Villvin Kunsthåndverkmarked  Arnfinn Haugen komme og motta bronsjerelieffet av "Ondurdis", det er skapt  av billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud.

 

Bildet: Styreleder i kunsthåndverkmarkedet Arnfinn Haugen (til høyre) og Allgrønns Erling Okkenhaug
 



Til Ondurdisprisen