|
Ulovlig reklame:
Voksensamfunnets tagging?
Av Ivar Johansen, bystyremedlem i
Oslo for SV
Det er en stigende erkjennelse for at
omgivelsene påvirker vår opplevelse av trivsel. Fra Oslo kommunes side er
det i gang en rekke tiltak for å bedre det visuelle bybildet, og hvordan
det offentlige rom skal få en god estetisk utforming.
Null-toleranse for
ulovlig tagge-forsøpling
Byrådet har innført null-toleranse mot
den forsøpling av det offentlige rom som tagging kan representere. Mange
av oss er særs skeptisk til byrådets holdninger og aksjoner rundt dette,
men jeg skal la dette ligge her. På kampanjens nettsider skriver byråden
blant annet:
” Alle
Oslos innbyggere, besøkende og turister opplever hvordan taggingen bidrar
til å gi et inntrykk av forfall. De gamle verneverdige bygningene er en
del av vår kulturarv som vi daglig gleder oss over. Men også de nyere
bygningene fortjener å bli passet på slik at alminnelige mennesker kan
føle seg trygge der de bor og ferdes.
Det er
bekymringsfullt at grupper av unge driver med tagging. Oslo kommune
bekjemper taggingen med forebyggende aktiviteter. Vi skal forhindre at de
unge kommer ut i uføre som forfølger dem resten av livet – fysisk, sosialt
og økonomisk..”
Byrådet beskriver tagging som et fenomen
som i særlig grad utføres av ungdom.
Full-toleranse for ulovlig, kommersiell, forsøpling
En form for ulovlig forsøpling av det
offentlige rom som i særlig grad utføres av aldersgruppen voksne
er den kommersielle forsøplingen av bybildet, representert med glorete
reklameskilt, boards og annen skjemmende reklame. Denne kommersielle
forsøplingen av by- og landskapsrom er omfattende og grotesk, og tar ofte
lite hensyn til arkitektur og omgivelser.
Etter Plan- og bygningslovens § 107 skal
skilt og reklameinnretninger godkjennes av kommunen før det settes opp;
"Ved avgjørelse av om godkjenning skal
gis, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke
skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller
for trafikken.
Dersom det kan skje uten hinder av
tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å
fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første ledd, når den
etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav. Innretning som antas å
medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen."
Det er også en forutsetning at de skal
ha ”god estetisk uforming, samsvar mellom tiltakets funksjon og form og
respekt for naturgitte og bygde omgivelser.”
Reklamebransjen forteller at de har fått
inntrykk av at Oslo kommune i praksis har satt loven ut av kraft, og at
det er unødvendig å søke om tillatelse. I år 2000 var det i Oslo bare 114
som fulgte lovens forutsetninger om å søke kommunen om forhåndstillatelse
til å sette opp reklameskilt.
I praksis har byrådet innført en
full-toleranse for denne ulovlige, kommersielle, forsøpling av det
offentlige rom.
Kampanje mot den kommersielle forsøplingen
Oslo bystyre må på felleskapets vegne
være opptatt av utformingen av det offentlige byrom og hvordan det
visuelle bybildet utformes.
Oslo kommune er godt i gang med å styrke
forståelsen av det estetiske byrom gjennom avgrensede tiltak og
handlingsplaner. Et særtegn med det som til nå er i gang er at det er
avgrenset til Oslo sentrum. Det er håp om at ”Handlingsplan for estetikk
og god byarkitektur i Oslo” vil gi et mer overordnet perspektiv.
I praksis utformer det seg en maktkamp
om bybildet:
På den ene side i voksensamfunnet:
Kapitalsterke næringsinteresser som gjennom reklame ønsker å påvirke oss
som konsumenter og i stor utstrekning med glorete og ulovlig oppsatt
skilt- og reklame – etter manges mening - forsøpler det offentlige rom.
På den annen side i visse
ungdomsmiljøer: opponerende ungdommer som bl.a. i protest mot denne
kommersialisering gjennom ulovlig tagging og graffiti – etter manges
mening – forsøpler det offentlige rom.
Dersom Oslo kommune fortsetter
”full-toleransen” for den ulovlig, kommersielle, forsøplingen vil den i
stor utstrekningen undergrave alle de gode tiltak som er i gang for å
bedre det visuelle bybildet.
Derfor har Knut Even Lindsjørn og
undertegnede framsendt et forslag til Oslo bystyre om at kommunen straks
reaktiverer lovens bestemmelser og understreker overfor publikum og
berørte bransjer at Plan- og bygningslovens § 107 bestemmelser om at det
ikke skal settes opp skilt og reklameinnretninger uten at disse er
godkjent av kommunen skal følges.
Det er ønskelig at dette gjøres på en
ubyråkratisk måte. Derfor har vi foreslått at en innfører en forenklet
saksbehandling både for kommunen og søker; dersom kommunen etter at
søknad er innsendt – og skriftlig bekreftet mottatt - ikke har gitt
innsigelser innen 4 uker anses søknaden automatisk for innvilget.
Dessuten: at en setter en nedre grense for hva som er søknadspliktig til
2 kvm.
Sagt litt spissformulert: mye av den
grelle og ulovlig oppsatte reklamen i Oslo er voksensamfunnets ”tagging”.
Dette må vi få kontroll på, da det representerer at en forsøpling av
bybildet.
Om dette, kontakt Ivar Johansen
Kløfterhagen 53, 1067 Oslo
mail: ivajoha@online.no
nett:
http://home.online.no/~ivajoha/
tlf. p. 22 30 55 62, mob 906 61 520, jobb. 22 03 42 09
|